gigacampus » start page » om_gigacampus

Om GigaCampus

Samordnet nettbygging på norske universiteter og høgskoler.

Fireårsprogrammet GigaCampus skal i perioden 2006 - 2009 styrke og samordne campusnettene, slik at en høykapasitets infrastruktur blir tilgjengelig for sluttbrukere ved landets statlige universiteter og høgskoler. GigaCampus gir økt pålitelighet, sikkerhet og kvalitet gjennom profesjonalisert driftsorganisering.

En styrket og utvidet elektronisk infrastruktur gir brukerne ubegrenset tilgang til informasjon og ressurser og åpner for nye anvendelser og mer avanserte tjenester. GigaCampus oppretter i tillegg faglige samarbeidsgrupper som skal være arenaer for utveksling av erfaring og kunnskapsbygging innenfor netteknologi på tvers av universitets- og høgskolesektoren.

En standardisering av e-infrastukturen vil fremme kostnadseffektive og gode fellesløsninger, og en robust nasjonal nettstruktur er en forutsetning for at sektoren kan gi best mulig undervisning og arbeide med avansert forskning. Målet er å delta aktivt i bygging av en nasjonal e-infrastruktur som kan integreres i forskningsnett verden over.

EU konkluderer gjennom SERENATE-rapporten fra desember 2003 at forskningsnettene er viktige, nasjonale goder. Rapporten påpeker videre at det svakeste ledd i nettverkskjeden, er campusnettverkene. Dette er også tilfelle i Norge, og det er nettopp her GigaCampus har fått sitt mandat.

UNINETT har ansvaret for gjennomføringen av GigaCampus-programmet. UNINETT driver nett og nettjenester for universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner og håndterer andre nasjonale IKT-oppgaver.

Hovedmål

I 2009 skal

  • norsk UH-sektor ha et høykvalitets og feiltolerant datanett med gigabitkapasitet til de fleste arbeidsplasser. Særlige brukergrupper skal tilbys høyere kapasitet.
  • landets studenter, forskere og øvrige ansatte sømløst kunne bevege seg på campus med trådløs nettilgang fra PC-er og håndholdte enheter, som blant annet PDA-er. Integrasjon med trådløse bynett skal være adressert der det er relevant.
  • IP-basert person-til-person kommunikasjon være tilgjengeliggjort. Det skal være enkelt å etablere sanntids tale- og videosamtaler over nett.
  • UH-sektorens sikkerhetsarbeid være godt koordinert. Lokale sikkerhetsteam (IRT, Incident Response Teams) skal være etablert og felles rammeverk for sikkerhetspolicy tatt i bruk.
  • proaktiv drift ha et sterkere fokus. Felles standarder og anbefalinger skal være implementert, og verktøy og løsninger skal være bredt anvendt i sektoren.
  • gode virkemidler for å fange opp og utbedre kvalitetsmessig forringelse av tjenester finnes. Vi skal ha et særlig fokus på å ivareta sanntidskrav.
  • et bredt anlagt og omfattende kompetanseløft være gjennomført. Sektorens samarbeidsvilje og -evne skal stå sterkt. Kostnadseffektive drifts- og utviklingsmodeller skal fungere, og et formålstjenlig innkjøpssamarbeid skal være på plass.

Satsingsområder

Programbeskrivelsen beskriver de ulike satsingsområdene mer detaljert.

1) Fysisk infrastruktur

Området fysisk infrastruktur omfatter strukturert spredenett, fiberstruktur og bygningsmessige forhold relatert til telematikkrom på campus, herunder strøm og kjøling. Fiberanlegg i bysentra omfattes også.

Erfaringstall viser at nedetid i altfor mange tilfeller skyldes problemer relatert til fysiske forhold som strømstans, svikt i kjøling eller graveskade med dertil kabelbrudd. Dårlig utført instalasjonsarbeid introduserer sporadiske eller permanente feil i transmisjonsnettet.

Mål for fysisk infrastruktur:

  • i løpet av 2006 skal felles kravspesifikasjoner for fysisk infrastruktur utarbeides. Institusjonsvise befaringer skal initieres med 20 besøk i 2006 og 20 besøk i 2007. Alle avvik fra vedtatte krav og standarder skal rapporteres til de aktuelle institusjonene for lokal utbedring.
  • Innen 2009 skal alle installasjoner være befart. Innen utgangen av året skal alle installasjoner være i tråd med de vedtatte standarder for fysisk infrastruktur.
  • Innen 2009 skal viktige fiberprosjekter i de større byene ha gitt sektoren kostnadseffektiv tilgang på mørk fiber. Dette muliggjør høykapasitetsforbindelser mellom campus innenfor bysentra. Tilsvarende gir det gunstig aksesskostnad mot lokalt termineringssted av UNINETTs nasjonale forskningsnett. Det legger også til rette for implementasjon av lambdanett, der dette er formålstjenlig.

2) Høykapasitetsnett

Satsingsområdet nett omhandler selve nettverksinfrastrukturen på campus. Kapasitet og funksjonalitet må kontinuerlig tilpasses lokale behov, men må også sees i sammenheng med UNINETTs nasjonale forskningsnett. På denne måten kan behovet for reelle høykvalitets maskin til maskin-forbindelser realiseres, både nasjonalt og internasjonalt.

Mål for høykapasitetsnett:

  • I 2006 skal institusjonsvise befaringer initieres med det for øye å kvalitetssikre og ev. utbedre design og konfigurasjon av de respektive campusnett. 20 befaringer gjennomføres i 2006 og 20 befaringer i 2007.
  • I 2009 skal ende til ende-gigabitkapasitet være en realitet for de aller fleste. Særlige brukermiljø skal ha høyere kapasitet, gjerne basert på lambdanett. Pilotering skal være gjennomført. Vi skal ha 10 gigabitaksess mot de største universitetene.
  • I 2009 skal vi med fullgod kvalitet kunne anvende nettverket til sanntidsapplikasjoner som tale og video.
  • I 2009 skal feiltoleransen i campusnettene være signifikant styrket. Det skal være redundans for sentrale komponenter i nettarkitekturen. Det skal være feiltolerant vei ut av de største studiesteder
  • I 2009 skal multicast støttes ende til ende, herunder også SSM og IPv6 multicast.
  • I 2009 skal alle campusnett tilby IPv6 side om side med IPv4. Plan om fullverdig migrasjon til IPv6 skal foreligge.

3) Mobilitet

Satsingsområdet mobilitet fokuserer på trådløse nett. GigaCampus sitt overordnede mål er å sørge for godt utbygde trådløse nett på alle campus, der krav til ytelse, sikkerhet og pålitelighet er ivaretatt.

Trådløse nett gir rom for mobile, fleksible tjenester. Her inngår bruk av bærbare PCer, PDAer og andre håndholdte WLAN-enheter. Vi forventer en markant vekst i bruk av WLAN IP-telefoner i programperioden. Stedbaserte tjenester vil også komme, herunder WLAN-baserte RFID-brikker.

Mål for mobilitet:

  • I 2006 skal fokus på IEEE 802.1X intensiveres med kurs, workshops og pilottester. Flere trådløse nett skal implementere støtte. Det blir særlig viktig å adressere sertifikat- og klientproblematikk. Det skal legges til rette for FEIDE og eduroam.
  • I 2006 skal det gjennomføres felles workshop i radioplanlegging. Det skal deretter utarbeides retningslinjer for god radioplanlegging.
  • I 2006 skal ulike trådløse pakkeløsninger vurderes. Stadig flere leverandører satser på lettvekts basestasjoner som styres av sentrale komponenter.
  • I 2006 skal verktøystøtten rundt trådløs overvåking og administrasjon styrkes. Egenutvikling skal vurderes opp imot proprietære administrasjonssystemer.
  • I 2006 skal mobiltelefoner som støtter SIP/WLAN testes ut. Tjenestekvalitet og lag-3 roaming skal adresseres, likeså sømløs roaming mellom WLAN og GSM. Arbeidet vil fortsette utover i programperioden, stabile produksjonstjenester kommer tvilsomt før 2008.
  • I 2008 skal alle trådløse nett bruke FEIDE som autentiseringskilde (det fordrer naturligvis at institusjonen har innført FEIDE). De skal også tilby eduroam- (ev. eduGAIN) aksess for sine tilreisende studenter og forskere.
  • I 2009 skal utbygging av trådløse nett ha kommet så langt at alle campus har fullgod dekning. Sikkerhet, tjenestekvalitet, sømløshet og storskala drift skal være godt ivaretatt. Der det er naturlig skal integrasjon med trådløse bynett være adressert.

4) Person til person – kommunikasjon

Satsingsområdet person til person-arkitektur har fokus på multimediesamtaler. Dette omfatter i prioritert rekkefølge: telefoni, videokonferanser, lynmeldinger og tilstedemarkering.

Området kan også omfatte applikasjoner for delt arbeidsflate, kalenderløsninger, i tillegg til LMS (Learning Management Systems). GigaCampus beveger seg her opp i applikasjonslaget, der vi vil legge til rette for gode løsninger. Vi vil tilstrebe bruk av åpne standarder, og her står SIP sentralt. Vår ambisjon er å utforme og implementere en skalerbar SIP-arkitektur for sektorens person til person-tjenester. Interoperabilitet med dagens tradisjonelle telefoniløsninger er essentielt i vårt arbeid.

Mål for person til person-kommunikasjon:

  • I 2006 skal en pilot SIP-infrastruktur bygges der flere institusjoner, herunder minst to universiteter inngår. Her skal det høstes erfaring med særlig fokus på interoperabilitet mellom gammel og ny arkitektur. Utfordringer relatert til felles administrasjon blir viktig. Vi skal ha fokus på sentrale tjenester som blant annet kundesenter og svartjenester.
  • I 2006 skal en andel av ekstern fasttelefonitrafikk kanaliseres over IP mot en eller flere leverandører. I 2007 leverer vi mesteparten av trafikken over IP.
  • I 2007 vil en nasjonal SIP-infrastruktur ta form. GigaCampus skal med utgangpunkt i forberedt SIP proxy-pakke initiere utrulling av SIP-tjenere i hele sektoren. SIP- produksjonstjenester kan da settes i drift.
  • I 2007 vil videokonferanser basert på SIP få utbredelse i sektoren. Det skal jobbes aktivt med tilgjengeliggjøring av gode verktøy på den nye infrastrukturen.
  • I 2007 skal en fortrinnsvis SIP-basert infrastruktur for lynmeldinger realiseres.
  • I 2008 skal blant annet kalender og delt arbeidsflate innarbeides i SIP-arkitekturen.
  • I løpet av 2009 skal utfasing av en rekke tradisjonelle telefonsentraler være iverksatt.

5) Sikkerhet

Sikkerhet blir et stadig viktigere tema. Trusselbildet er økende, og kompleksitet og kreativitet i ondsinnet aktivitet kjenner få, om noen grenser.

Vi ser nå en skremmende utvikling fra rampestreker til organisert kriminalitet. Det kan ligge betydelige økonomiske motiver bak.

Mål for satsingsområdet sikkerhet:

  • I 2006 skal flere kompetansehevende kurs arrangeres myntet på lokal sikkerhetsdrift. Kurs- og opplæringsvirksomhet skal gjennomføres regelmessig i hele programperioden.
  • I 2006 skal det bygges lokale sikkerhetsteam (IRT) ved minst 10 universiteter/høgskoler. Det skal gjennomføres felles opplæring, dernest erfaringsutveksling mellom disse. Aktiviteten skal utvides til 10 nye per år. Innen 2009 skal alle ha etablert egne sikkerhetsteam.
  • I 2006 skal åtte universiteter/høgskoler få en helhetlig sikkerhetsgjennomgang med konkrete anbefalinger til forbedring. Dette arbeidet skal fortsette utover i programperioden og sluttføres i løpet av 2009.
  • I 2006 skal piloter velges for utarbeidelse av lokal sikkerhetspolicy. GigaCampus blir katalysator i prosessen, og TROST-prosjektet sin mal for arbeidet benyttes. Arbeidet gjøres lokalt og godkjent policy skal implementeres påfølgende år. I løpet av 2009 skal alle universiteter og høgskoler ha en godkjent sikkerhetspolicy.

6) Drift og overvåking

Satsingsområdet drift og overvåking fokuserer på IKT-driftsprosessen. I ytterste forstand omfatter dette alle aspekter av ITIL-rammeverket. I GigaCampus kontekst vil vi fokusere de viktigste grepene norske universiteter og høgskoler bør ta for å snu eventuelle reaktive trender til sunn, proaktiv drift.

I dette bildet vil vi utarbeide og vedlikeholde et konsentrat av den erfaringsbakgrunn som sektoren besitter, et UH-sektorens beste praksis. Dernest vil vi fokusere på gode åpen kildekode-verktøy som kan understøtte driftsprosessen. Merk at vi på dette satsingsområdet i likhet med sikkerhetsområdet, har et bredere fokus enn nettverk.

Mål for drift og overvåking:

  • En felles anbefaling skal utarbeides: «UH-sektorens beste praksis: proaktiv drift». Innen 2009 skal alle høgskoler og universiteter følge hovedprinsippene i denne.
  • Innen 2006 skal et GigaCampus-apparat for å fange opp og støtte gode utviklingsprosjeker være på plass. Det skal stimuleres til deling av verktøy og løsninger. Brukerforum og referansegrupper rundt bredt anvendte løsninger skal dannes. Dette vil i første rekke gjelde NAV, her skal GigaCampus sikre finansiering av ønsket videreutvikling.
  • Innen 2007 skal alle høgskoler og universiteter ha fått tilbud om installasjon og opplæring i GigaCampus sin overvåkingspakke. Som et minimum vil NAV og Stager inngå i denne porteføljen. Et sentralt driftsopplegg skal være på plass.
  • Sentralisert drift av nett og tjenester kan organiseres som et tilbud i GigaCampus-regi, enten lagt til UNINETTs eget driftsenter eller i regi av et eller flere universiteter/høgskoler. Dette åpner for en større grad av sentralisering av driften og kan gjennomføres der det er formålstjenlig. GigaCampus skal innen 2007 anbefale et driftsopplegg med dette for øye.

7) Ende til ende – kvalitet

Vi fokuserer her på måling av kvalitet. Nettverket og tjenestene skal ikke bare virke, de skal virke på et tilfredstillende nivå. I en tid der stadig flere sanntidstjenester settes i drift blir dette bare viktigere.

Korte og pålitelige rundreisetider er avgjørende for slik trafikk. Selvfølgelig må vi sørge for at de nettverk vi bygger kan håndtere sanntidskrav, men det er ikke godt nok. Problemer vil inntreffe, og flaskehalser vil oppstå. For effektiv feilsøking er gode målinger avgjørende.

Mål for ende til ende-kvalitet:

  • I 2006 skal vi initiere regulære toveis og enveis forsinkelsesmålinger mellom og gjennom alle målepåler. Statistikk skal gjøres tilgjengelig og vi skal også tilby webgrensesnitt for sluttbruker for å interaktivt kunne initiere målinger ved behov.
  • I løpet av 2007 skal de fleste studiesteder ha utplassert målepåler. Disse skal inngå i en europeisk måleinfrastruktur. UNINETT PERT skal etableres.
  • I 2007 skal vi særskilt adressere utfordringer relatert til kvalitet i trådløse nett.
  • Innen 2008 skal vi ha passive 10 Gbit/s målekort for alle av UNINETTs høyhastighetsaksesser. Forbindelsene til NORDUnet (dvs. Internett generelt), NIX (nasjonalt samtrafikkpunkt), UiO og NTNU, m.fl. vil inngå.
  • Innen 2009 skal verktøyporteføljen på målepålene være omfattende og veletablert. De skal inngå som uvurderlige redskaper for UNINETT PERT og for sektorens øvrige driftspersonell, til hjelp i daglig drift og feilsøking.
 
 
gigacampus/om_gigacampus.txt · Last modified: 2010/02/21 13:35 by faltin@uninett.no

Viktig melding: openwiki.uninett.no

UNINETT OpenWiki er under utfasing. Wikier som er lite brukt er satt i kun-lese-modus. Ta kontakt med UNINETT for å åpne for skrivetilgang ved behov.

Group memberships: no groups