gigacampus » start page » samling

Fremtidig nettarkitektur

Emne Diskusjon om fremtidig nettarkitektur
Sted Nova kurs- konferansesenter, Trondheim
Tidspunkt 9. september 2005 kl 13-16

Agenda

Punkter til diskusjon på møtet 9/9:

   1. Kontinuerlig investeringsbehov
   2. Lokalnettruting på stell
   3. Økt krav til tilgjengelighet
   4. Lambda - dedikerte nett for ekstremapplikasjoner
   5. Video-eksplosjonen / multicast
   6. IPv6 - kommer det? Trenger vi det?
   7. Mobilitet / trådløse implikasjoner
   8. Lagringsløsninger
   9. Ende til ende ytelse
  10. Tjenestekvalitet

Mer kjøtt:

1) Kontinuerlig investeringsbehov
   Vi kjenner Moores lov. Den vil fortsatt gjelde. SERENATE rapporten
   konkluderer med at en kostant årlig pengestrøm er nødvendig for
   å holde tritt med utviklingen. Hele UH-sektoren må investere
   50-70 millioner pr år.

2) Lokalnettruting på stell
   Universitetene har vært der lenge, høgskolene er på full vei inn i det.
   Vi forlater et regime der den stedlige uninettruter også håndterer
   lokalnettruting. Hvorfor? Det er flere årsaker:
   - tromboneeffekten er uheldig (tur/retur rutertrunken)
   - hardwarebasert forwarding og pakkefiltrering er nødvendig
   - ryddigere administrativt skille

3) Økt krav til tilgjengelighet
   Kravene vil ikke bli mindre, nett er like selvfølgelig som vann og
   strøm. Dette kan innebære:
   - To ulike fysiske installasjoner på studiestedet
   - Adskilte føringsveier for fiber
   - To uninettrutere
   - Minst to lokalnettrutere
   - BGP mot UNINETT
   - VRRP/HSRP mot lokalnett (dynamisk defaultrute fra klientene)
   - Lag2 design som gir lav konvergenstid
   ( - proaktiv drift, kjøreregler/ITIL, gode verktøy, reservedelslager)

4) Lambda - dedikerte nett for ekstremapplikasjoner
   Et tegn i tiden er lambdateknologi. CA*net4, SURFNET6, GEANT2 m.fl
   fokuserer på dette. Ideen er i essens å avlaste det tradisjonelle
   ipnettet og la ekstreme behov få fritt spillerom på dedikerte
   bølgelengdeer, ende til ende. Vil vi se slike behov i Norge,
   og hva vil det medføre?

5) Video-eksplosjonen / multicast
   Behovet for videokonferanse og streaming vil øke på. UNINETT kan bli
   bærer av digital TV hjem til de tusen UH-hjem, eller kanskje mer
   nærliggende, til pedagogiske behov på de mange campus.
   - Har vi en infrastruktur som kan svelge unna?
   - Kan dette skalere uten multicast? Tvilsomt. Er vi multicastmessig
     rede, eller er det uløste utfordringer her?

6) IPv6 - kommer det? Trenger vi det?
   UNINETT støtter IPv6 gjennom hele nettet. Samtidig, det er marginalt
   anvendt på de ulike campus.
   - Er dette en flopp, eller kommer det?
   - Er det hærskaren av duppeditter/telefoner og dertil adresseknapphet
     som blir utløsende faktor?
   - Hvilke fordeler gir ipv6? Vil det fra et nett-admin ståsted bli
     lettere å drive nett? Vil det forandre vårt design, vil ruting skje
     lenger ut mot kant?
     (Kan vi kanskje eliminere lag2 helt og holdent?!? - tenk på det)
   - Hva vil det koste å fase inn? Hva betaler vi for v6-funksjonalitet på
     lag2/lag2+.

7) Mobilitet / trådløse implikasjoner
   Trådløst nett har kommet for å bli. Trådløsaksess ønskes fra alle
   kroker av campus. Salget av laptopper eksploderer, og små duppeditter
   som snakker IP kommer i kjølvannet. Vi har bare sett starten. Trådløs
   teknologi tilhører en annen arbeidsgruppe, vår kontekst er: Hva
   medfører dette for vår nettbygging? Hvordan bygger vi mest
   hensiktsmessig to "parallelle" nett. Eller vil trådløst konkurrere ut
   trådbundet, kan vi knipe inn på kablingskostnadene?

8) Lagringsløsninger
   Hva vil skje på lagringsområdet. Vil det øke behovet for vår
   fiberinfrastruktur, Vil løsninger flytte seg til IP?  SCSI over IP
   kommer. Vil vi se systemer for direkte minne til minne aksess over
   nett?

9) Ende til ende ytelse
   Ende til ende ytelse over avstand blir bare viktigere. Med gigabit og
   10 gigabit hastigheter, hvilke krav stiller dette til bufring?
   Jumboframes blir viktig, har vi utstyr som støtter dette? Vi vil se nye
   transportprotokoller, ertattere av TCP, hvilke implikasjoner får det?

10) Tjenestekvalitet
    Tale og andre sanntidsapplikasjoner setter strenge krav til
    deterministisk tidsforsinkelse, lavt pakketap og jitter. Løser vi QoS
    med å pøse på bånddredde, er dette en god nok strategi? Vil vi ikke
    alltid ha flaskehalser. Bør vi ikke da prioritere den viktigste
    trafikken først? Hvilke kostnader medfører en slik prioritering?

Referat

> 1) Kontinuerlig investeringsbehov
>   Vi kjenner Moores lov. Den vil fortsatt gjelde. SERENATE rapporten
>   konkluderer med at en kostant årlig pengestrøm er nødvendig for
>   å holde tritt med utviklingen. Hele UH-sektoren må investere
>   50-70 millioner pr år.

o 5 mill pr år til nettel relevant for UiB, antakelig mindre for NTNU
o Hva vil ipv6 og multicast overalt koste, helt ut i endene?
o 10G vil gi store tilknytningskostnader på høyende rutere.
  (GSR 10gig m/rabatt koster i dag i størrelsesorden 50%
   av tjenesteavgidten til et universitet).


> 2) Lokalnettruting på stell
>   Universitetene har vært der lenge, høgskolene er på full vei inn i det.
>   Vi forlater et regime der den stedlige uninettruter også håndterer
>   lokalnettruting. Hvorfor? Det er flere årsaker:
>   - tromboneeffekten er uheldig (tur/retur rutertrunken)
>   - hardwarebasert forwarding og pakkefiltrering er nødvendig
>   - ryddigere administrativt skille

o HiO (m.fl) ønsker howto-kurs for ruterdrift og sikkerhet


> 3) Økt krav til tilgjengelighet
>   Kravene vil ikke bli mindre, nett er like selvfølgelig som vann og
>   strøm. Dette kan innebære:
>   - To ulike fysiske installasjoner på studiestedet
>   - Adskilte føringsveier for fiber
>   - To uninettrutere
>   - Minst to lokalnettrutere
>   - BGP mot UNINETT
>   - VRRP/HSRP mot lokalnett (dynamisk defaultrute fra klientene)
>   - Lag2 design som gir lav konvergenstid
>   ( - proaktiv drift, kjøreregler/ITIL, gode verktøy, reservedelslager)

o anycast kan supplere dette bildet: høypålitelige tjenester kan gjøres
  med replisering av tjeneren. Avhengig av tjenestens art så kan
  komibinasjon med anycast gi billig, rask,robust og transparent
  omlegging. FEIDE vurderer et slikt opplegg.
o State-of-the-art tilgjengelighet; to UNINETT-rutere + to campus-rutere
  fordelt på to campuslokasjoner i full mesh, a la hovedbygget-trd.
o Hva med resten av campus; hsrp/vrrp, stp/rstp?
o UiT har bygd redundant struktur i det svitsjede nettet, helt ut
  mot kant. Typisk er bakvei av lavere kapasitet, da blir
  kostnadene håndterbare.
o Mer campus feiltoleranse gir mer spillerom og mulighet for kjøp av
  tid i komplekse feilsituasjoner.
o Dobbel power! to ulike kilder! (bystrøm / ups, gjerne diesel)
o Vurder kall standby som god nok "redundans". Sørg for reservedeler.
  Vi kan samarbeide og ha lager ved hvert universitet.
o Vaktordning vanskelig for de "små", krever minst 6 "kompetente nok"
  personer.
o Ikke undervurder krav til og overvåkning av fysisk infrastruktur
  og miljø. Kan vi nok om dette faget? Installasjonene
  må kvalitetssikres bedre!
  - weatherduck/goose !! - grei dokumentasjon ovenfor statsbygg
  - overvåking av ups-er. ønsker dette inn i nav! finnes en standard rfc.
  - overvåking av vifter og power supplys også!


> 4) Lambda - dedikerte nett for ekstremapplikasjoner
>   Et tegn i tiden er lambdateknologi. CA*net4, SURFNET6, GEANT2 m.fl
>   fokuserer på dette. Ideen er i essens å avlaste det tradisjonelle
>   ipnettet og la ekstreme behov få fritt spillerom på dedikerte
>   bølgelengdeer, ende til ende. Vil vi se slike behov i Norge,
>   og hva vil det medføre?

o All ny fiberkabling bør være singlemodus, dette er viktig i en
  lambda kontekst også. Generelt sett bør vi forberede oss på
  mulighet for lamdaanvendelser.
o Det blir en avveining hvor man skal investere/satse pengene; skal
  de gå med til å løfte det generelle nettet, eller skal vi bygge
  lambdaer.
o Sunet går i denne retningen

o I skuelig fremtid ser vi ikke behov for stort mer behov enn
  0,5Mbps per sekund desktop-til-desktop (mellom "vanlige" brukere,
  per sesjon) => 100Mbps nok for de fleste i dag.
o Backup er en tung applikasjon, stjeler 8-900Mbps ved UiO.


> 5) Video-eksplosjonen / multicast
>   Behovet for videokonferanse og streaming vil øke på. UNINETT kan bli
>   bærer av digital TV hjem til de tusen UH-hjem, eller kanskje mer
>   nærliggende, til pedagogiske behov på de mange campus.
>   - Har vi en infrastruktur som kan svelge unna?
>   - Kan dette skalere uten multicast? Tvilsomt. Er vi multicastmessig
>     rede, eller er det uløste utfordringer her?

o Vi sliter på kort sikt med at GSR engine2-kort bare gjør software
  basert ipv4 mulitcast
o Vi trenger multicast helt ut i kanten av nettet, både for ghosting og tv
o NRK og TV2 er klare på at de ønsker å distribuere tv pr multicast.
o Multicast er komplekst å feilsøke, kompetanseheving i bredden er
  nødvendig.
o Vi bør misjonere for naturlige mulitcast anvendelser


> 6) IPv6 - kommer det? Trenger vi det?
>   UNINETT støtter IPv6 gjennom hele nettet. Samtidig, det er marginalt
>   anvendt på de ulike campus.
>   - Er dette en flopp, eller kommer det?
>   - Er det hærskaren av duppeditter/telefoner og dertil adresseknapphet
>     som blir utløsende faktor?
>   - Hvilke fordeler gir ipv6? Vil det fra et nett-admin ståsted bli
>     lettere å drive nett? Vil det forandre vårt design, vil ruting skje
>     lenger ut mot kant?
>     (Kan vi kanskje eliminere lag2 helt og holdent?!? - tenk på det)
>   - Hva vil det koste å fase inn? Hva betaler vi for v6-funksjonalitet på
>     lag2/lag2+.

o Vi ser ut til å ta ipv6 mer seriøst enn våre underleverandører (les:
  Cisco).
o ipv6 ikke tatt løs ennå - ikke utenkelig at ASIA eller mobil kan være
  utløseren. Noen må tro på dette, siden også ruterleverandøren legger
  betydelige kostnader inn i dette, til tross for at vi mener de ikke
  prioriterer dette høyt nok.
o Kan mobil ipv6 løse "roamingklemma" på trådløs-siden?
o Hva med maskinsporing på mobil ip / ipv6?
o HiO ønsker ipv6, her bør vi på kort sikt finne løsning. Det
  underliggende problemet er lovnader fra cisco som ikke innfrir
  relatert til ipv6 støtte på 3750 metro.

> 7) Mobilitet / trådløse implikasjoner
>   Trådløst nett har kommet for å bli. Trådløsaksess ønskes fra alle
>   kroker av campus. Salget av laptopper eksploderer, og små duppeditter
>   som snakker IP kommer i kjølvannet. Vi har bare sett starten. Trådløs
>   teknologi tilhører en annen arbeidsgruppe, vår kontekst er: Hva
>   medfører dette for vår nettbygging? Hvordan bygger vi mest
>   hensiktsmessig to "parallelle" nett. Eller vil trådløst konkurrere ut
>   trådbundet, kan vi knipe inn på kablingskostnadene?

o Trådløst har kommet for å bli, trådløs dekning på alle campus blir
  et "folkekrav".
o Politisk ledelse er ofte svært pro trådløs. Vi må vokte oss mot
  villfarelsen om at det trådbundne nettet er overflødig. o
Opprinnelsesmarkering mm ifbm ip-telefoni kan komme til å styrke
  kravene til våre installasjoner.
o Et tegn i tiden er proprietære lag3-roaming løsninger m.m. Vi må
  promotere åpne standarder, heterogene miljøer må kunne operere,
  å standardisere på en leverandør for alle basestasjonene er
  uheldig (sett ut i fra et flereårig konkurranseperspektiv).
o Multicast over trådløst er et problem: Oppmuntre til parallelle
  kringskastings/multicastingskanaler for trådløst.


> 8) Lagringsløsninger
>   Hva vil skje på lagringsområdet. Vil det øke behovet for vår
>   fiberinfrastruktur, Vil løsninger flytte seg til IP?  SCSI over IP
>   kommer. Vil vi se systemer for direkte minne til minne aksess over
>   nett?

o SCSI over IP vil ikke fortrenge fiberchannel med det aller første.
o vmware; løser det vårt behov for feiltoleranse på lagring? HiO.
o distribuert lagring - også for sikkerhetskopier.


> 9) Ende til ende ytelse
>   Ende til ende ytelse over avstand blir bare viktigere. Med gigabit og
>   10 gigabit hastigheter, hvilke krav stiller dette til bufring?
>   Jumboframes blir viktig, har vi utstyr som støtter dette? Vi vil se nye
>   transportprotokoller, ertattere av TCP, hvilke implikasjoner får det?

o Tuning av endesystemer ved sentralisert lagring; fysisk rundreisetid
  kan bidra til ytelsesreduksjon ved bruk av typisk SMB-protokollen.
  Antakelig et problem ifbm Novell også.
o Infiniband - en vei å gå?
o Ende-til-ende jumbo-frames for ytelse. Merk at jumbo frames krever
  dediserte gigabit subnett, vi må øke MTU over "hele linja"!!
o Vi må bli flinkere til å involvere fagmiljøene ved institusjonene.


> 10) Tjenestekvalitet
>    Tale og andre sanntidsapplikasjoner setter strenge krav til
>    deterministisk tidsforsinkelse, lavt pakketap og jitter. Løser vi QoS
>    med å pøse på bånddredde, er dette en god nok strategi? Vil vi ikke
>    alltid ha flaskehalser. Bør vi ikke da prioritere den viktigste
>    trafikken først? Hvilke kostnader medfører en slik prioritering?

o Prioritering i flaskehalsene må vurderes. Særlig bør man i
  trunkene i campusnettet gjøre QoS.
o Å sette opp (noen) QoS-mekanismer i campusnettene er en overkommerlig
  oppgave.
o dDOS er den største trusselen hva angår degradert tjenestekvalitet.
o Vi kan tune is-is i forhold til raskere konvergens. I SDH-nettet
  får vi rask tilbakemelding om lag2-feil, langdistanse ethernett
  kompliserer, særlig i tilfeller der sambandsleverandøren leverer
  svitsjerekke.
o MPLS skilter med rask konvergenstid, men koster mer enn det smaker.
  Vi ville her innført unødvendig kompleksitet i forhold til de behov
  vi har i sektoren.
 
 
gigacampus/samling/nett_sept_2005.txt · Last modified: 2010/02/08 14:27 (external edit)

Viktig melding: openwiki.uninett.no

UNINETT OpenWiki er under utfasing. Wikier som er lite brukt er satt i kun-lese-modus. Ta kontakt med UNINETT for å åpne for skrivetilgang ved behov.

Group memberships: no groups